Tilbake i business med pangstart!

Tilbake i business med pangstart!

Finally! Nå er jeg endelig i full gang igjen. Det føles meget godt å kunne disponere dagen selv, samtidig som Olivia storkoser seg i barnehagen.
img_1150

Nå venter nye planer, kunder, mange kafekopper og deadlines – og også nye utfordringer jeg ikke har vært borti før. Derfor sier jeg som Pippi – de klarer jeg helt sikkert og hopper i det med armer og ben.

En av de er at jeg skal være Manager for Ingrid Anette Hoff Melkersen (www.ingridanette.com) som er blogger, modell, foredragsholder og nå forfatter! Det spesielle med Ingrid er at hun lever med kronisk sykdom, Morbus Crohn, som er utlagt tarm. En tøff tilværelse – men også tøff dame! Og når du atpåtil debuterer som forfatter trengs det virkelig en wingwoman. En manager. Og det er det jeg skal være. Jeg har fokus på mediaplanlegging, sosiale medier og ikke minst booking av foredrag. Har allerede vært med på litt, blant annet pangstart med boklansering hos Gyldendal, LIVE-opptreden på God Morgen Norge på TV2 og besøk på NRK Midtnytt. Morro med slik jobbing! Alltid drømt å om jobbe med tv, så dette er jo et hakk nærmere enn til daglig selv om det ikke er helt det samme. 😀

img_1094 img_1550

Med andre ord kommer det til å bli litt å fortelle om, jeg skal ta dere med på reisen og forsøke å dele litt tanker rundt dette med å hoppe ut i en ny utfordring og hvordan det føles på kroppen!

I dag måtte imidlertid familen komme foran jobben, og jeg skulle egentlig ha vært med Ingrid til festaften med TARA og prisutdeling – hun er nemlig nominert til Årets modigste kvinne! Wow sier jeg bare! Det står det respekt av. Følg gjerne kåringen live på Ingrids facebookside her: www.fb.me/crohnprinsesse

Kvinnekamp – vi må slutte å rope og begynne å gjøre!

Kvinnekamp – vi må slutte å rope og begynne å gjøre!

Først og fremst, alle jenter, damer, kvinner og de som heier på oss – GRATULERER MED DAGEN!
Og ikke minst, takk til alle de kvinner som kommer før meg i slekta. Mamma Grethe, Farmor Reidun, Bestemor Marthe Helene og oldemødre, tippoldemødre og de enda lenger bak. Dere har, på hver deres måte, bidratt til at min hverdag som kvinne er mer likestilt.

Takk Mamma! Du har lært meg at jeg kan gjøre alt jeg vil og at lederverv er noe jeg gjerne tar på meg. (…og at mannen i huset gjerne kan vaske gulv, – takk pappa!)
Takk Farmor Reidun og Bestemor Marthe Helene! Dere sto i mot tyskere på trappa, Bæste aviste faktisk folk fra banden til Henry Rinnan(!) og dere lot dere ikke skremmes ut av bygd og by men sto på krava når ektemennene deres var i krigen eller på flukt. Dette samtidig som dere har oppdratt en liten barneflokk hver. Farmor hadde en invalid bror som bodde hos seg, Bæste drev kiosken på Steinkjer stasjon. Ingen av de hadde foreldrepermisjon og «fri» fra vanlige plikter fordi de ble mødre. Og slik jeg kjente de, så klaget de heller ikke og var opptatt av å «klare sjøl»!

Dagen i dag, kvinnedagen, ble etablert for å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter og å bygge opp støtte for allmenn stemmerett for kvinner. For mange i dag er det likestilling og feminisme som er kampsakene. Selv er jeg ikke den som går i tog, roper høyt om hverken likestilling eller feminisme. Jeg tror mer på å vise hva kvinner kan og vil.

Foto: Tore Sætre CC Wikimedia

Foto: Tore Sætre CC Wikimedia

For å bli hørt må vi ikke bare rope høyt om at flere kvinner må få lederstillinger, – vi må tørre ta dem. Utdanne oss til de, søke på stillingene (eller jobbe oss opp en posisjon til å få stillingen) og så må vi tørre å stå i det! Jeg ser virkelig opp til kvinner som Anita Krohn Traaseth, hun knuser glasstaket som så tydelig mange kvinner står å stanger hodet mot. Hun har sterke meninger og er villig til å takle stormen som (alltid!) kommer når en (kvinne) kommer med en bastant ytring. Og ikke minst, hun posisjonerte seg, søkte på stillingen – fikk den og tok den med hele sitt vesen. Her er det ingen forsøk på å tilpasse seg en ledertype. Hun eier det hun gjør og står for det. Benytter både feminine og maskuline kvaliteter inn i jobben.
– High five, Anita! Vi trenger flere kvinner som deg. Du er frontkjemperen i dagens kvinnekamp. 

Videre må vi tørre mer, ikke gi oss fordi det innebærer litt usikkerhet eller risiko. Vi må realisere våre ideer. Vi må starte flere firma, der vi har kontrollen, risikoen og er villige til å holde ut de første årene. Ikke bare tør for få å satse, men det er nemlig slik at statistikken tydelig forteller at av de 500.000 nordmenn som drømmer om å starte egen bedrift er det kun litt over 12 000 som tør å satse (2007-2012.) Av disse er det kun 8,34 prosent som er kvinnelige grundere (!) mot hele 75 prosent menn i tillegg til en bedrifter med både kvinner og menn 15,77 prosent. (ssb.no)

Etter en femårsperiode er det kun 5703 foretak i drift, og av de er kun ca 500 foretak drevet av kvinner. Dette er IKKE nok!
Vi må stå på videre, vi må jobbe hardere og ta vare på de mulighetene vi skaper og de vi får. Jeg tror for mange kvinner lener seg komfortabelt tilbake og hevder sine rettigheter, når de istedet burde ha grepet de mulighetene de rettigheter vi har fått gjennom historien gir!

For all del, det er ingenting feil med å rope høyt og gå i tog. Men vi må ikke nøye oss med det. Vi må bevise. Vi må jobbe, ta sjanser, gripe muligheter – og tørre å stå i det. Være villige til å ofre noe for å oppnå noe. Det var det mine tippoldemødre, oldemødre og bestemødre gjorde. Noen ofret mer enn andre, men de ofret alle det komfortable for å kunne oppnå det de selv brant for. Mamma ofret en god del kvelder med meg og min søster for å kunne ta på seg lederverv og jeg kommer til å gå glipp av noe av det min datter Olivia gjør for første gang mens jeg er på jobb eller reise. Og det er greit, jeg får så uendelig mye likevel.

Jeg måler ikke min tid ved å se på hva jeg går glipp av – jeg fokuserer på hva jeg oppnår. Og jeg kan ikke sitte å se på at mulighetene glir forbi uten at jeg griper de. Jeg er ikke typen til det. Når jeg blir gammel og grå har jeg lyst til å se tilbake på at jeg bidro på et litt større nivå enn meg selv. Aller helst vil jeg være med å forme verden, skrive historie, legge igjen et spor etter meg. Jeg skal i alle fall gjøre noe av en større sammenheng som gir min datter noe annet enn fancy matpakker og skyss til fem ulike fritidsaktiviteter i uka – jeg blir ikke en dårlig mamma av den grunn. Jeg bytter gjerne det med en posisjon som gjør meg i stand til å gjøre noe større. Slik at jeg kan brenne for noe større enn meg selv.

Så igjen, gratulerer med dagen! Dette er et løft vi kvinner må ta sammen, men vi må begynne med oss selv. Bruk dagen til å tenke over hva du kan gjøre som betyr noe. Hva kan du begynne med?

 

Ta med mann og barn på jobb!

Du vet den følelsen av å ikke strekke helt til? Den er helt forferdelig. Og den er det mange som også tenker at «hører med» både mammaliv og gründerliv. Det må jo ikke være sånn alltid. Jeg nekter faktisk å godta at det skal være sånn. Derfor slår jeg et slag for å kombinere jobb med familieliv, så kan du bruke tid på både gründerdrømmen og den fine familien din samtidig. Med andre ord: Være på jobb med god samvittighet. Finnes det noe bedre?!

I en fast jobb er det et tydelig skille. Du har fri, eller du er på jobb. Ytterst sjelden kombineres disse to, men det tilhører sjeldenhetene og når det først skjer er det kanskje en sommerfest eller et julebord som er arenaen og det er partneren som får være med – ikke kidza og hele familien.

I gründerlivet derimot er det faktisk masse rom for å bestemme hvordan dette fungerer. Mange tenker jo at gründerlivet går ut over familielivet, stjeler tid fra fritida og er altoppslukende. Det kan det (som andre jobber også kan) selvsagt også være. Men i dag er poenget mitt at gründerliv kan være supert å kombinere med familielivet! Og nettopp fordi en gründerdrøm krever MYE av din tid kan det være topp å finne måter å jobbe på som også gir rom for familieliv.
GM_blogginnlegg_bakkerud2
I min jobb er det jeg som er sjef (og ansatt, styreleder osv…) Derfor kan jeg også bestemme hvordan dagen disponeres. Jeg kan også velge å ta med meg familien på det som er jobb. I fjor gjorde jeg det flere ganger. En av mine største kunder, Andreas Bakkerud, er rallycrosstalent og kjører VM-runden i Rallycross. (klikk gjerne inn på linkene om du vil vite mer om hva det/han gjør). Dette har gjort at jeg har tatt med både mann (han vil uansett gjerne være med) og baby på løp og andre ting som har med Andreas å gjøre. Når vi for eksempel har vært på lansering i Bergen (han kommer derfra) har vi også gjort det til en miniferie. Og lille Olivia (med spesialsydd t-skjorte lik de jeg tidligere har designet for Andreas i BakkerudBlue-design) var selvsagt med på sitt første rallycrossløp da årets VM-runde i Norge ble kjørt på Hell her i Trøndelag. Tidlig krøkes kun 2 mnd gammel!

GM_blogginnlegg_bakkerud3
Selvsagt er det ikke alltid dette lar seg gjøre, men det er en fin grunntanke å jobbe for at det også skal kunne vær slik at jobb og familieliv kan kombineres. Det MÅ ikke være en vegg mellom de to. Det har jeg erfart. Mitt beste tips er å tenke over i hvilke situasjoner det kan være tipp topp å ta med, eller inkludere mann og barn i gründerjobben din? Spesielt mannen merker nok andre ting, som økonomisk uforutsigbarhet, frustrasjoner og andre deler av gründerlivet som ikke nødvendigvis fyrer opp under engasjement og iver, derfor kan det å inkludere han i arrangement og lignende som er gøy være veldig fint. Ikke minst så får han også da litt innsikt i hva det er du driver med, for akkurat det trenger ikke være enkelt alltid med en gründer.

Her er en liten liste med ulike situasjoner hvor familien din kan være med å delta i ditt gründerliv:
– planlegging av året: gjør det til en idèworkshop og tegn og lek med hva bedriften din kan gjøre. Familien er med i alle mulige rare tankeprosesser og hører det meste og kan derfor faktisk sitte på gulleggene! Et barns tanker kan ofte være så kreative at de er geniale, eller  så enkle at de er veldig realiserbare (og noe vi glemmer at kan være smart)
– som idemakere når du står fast med noe. De kjenner deg aller best og tør (forhåpentligvis) å si akkurat det de mener.
– være med på lanseringer, fester og arrangement med kunder/samarbeidspartnere/investorer. Familien din er de garantert interessert i å møte, de er jo en viktig del av deg.
– små turer i inn- og utland. Legg bare ekstra inn tid til å være med de også!
– dugnader og lignende der hvor de kan hjelpe til. (Her er nok det vel også ofte at de «må» bidra uansett… Eller?)

… og du husk å la de være med på det som er gøy først og fremst – og ikke glem å presiser at du ikke kan love at de de gjør alltid blir realisert. Forventningavklaring er viktig, også for familien.

Føy gjerne til dine ideer ved å legge igjen en kommentar!

En gündermamma?

En gündermamma?

Ja, hva er det?
Jeg er en sånn en.

Hva legger jeg i begrepet gründermamma?
En gründermamma er litt som andre mammaer. Kan mye, har god kontroll, oversikt på både detaljer og helheten, planlegger langsiktig, sørger for at alle får seg gode lekekamerater, tenker på sikkerhet, helse og ikke minst at alle skal ha det bra.

Om du er så heldig å være mamma kjenner du deg nok igjen, selv om denne beskrivelsen er ment å være for noe helt annet enn mammarollen. Men jeg er også en mamma. En ganske ny en. Mamman til Olivia. Ei lita tuppe som smiler og ler og har vært en del av vår lille familie siden den 23. juni 2015.

{"focusMode":1,"deviceTilt":-0.01595146395266056,"whiteBalanceProgram":0,"macroEnabled":false,"qualityMode":3}Vår familie består altså av lille Olivia på 6 mnd, min kjære ektemann Tor-Erik og meg, Nina Beate. Jeg vært gründer og selvstendig næringsdrivende siden 1. august 2011 og kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen av en gründermamma. I min bedrift jobber jeg  ofte med gründere og jeg er genuint opptatt av at de skal ha det så bra som mulig både som gründere og bedrifter. (og hvordan spesielt mammaer har det som gründere har jeg i det siste engasjert meg veldig i!)

Det denne bloggen skal handle om; både mammarollen, gründerlivet, Olivia og alt som hører med – og forhåpentligvis være en stemme her i Norge for det som er viktig for oss som er eller vil være en gründermamma.

Om du er mamma, gründer eller bare vil følge en hverdagsblogg med litt mindre rosa vri – hjertelig velkommen skal du være!

Legg gjerne igjen en kommentar så jeg kan bli kjent med deg, det gjør meg glad!

// Nina Beate